Idealet

Jeg har tenkt på dette at 
jeg burde ha et ideal 

noe jeg kan strekke meg etter 
noe jeg ønsker 
ønsker å gjøre 
være     

Men hvor er realismen 
i å prøve å nå det som billedlig talt 
er så langt borte 
så høyt oppe 

Kanskje er det bare å legge tanken 
til side 
fortsette vandringen på veien 
krokete og rett 
bakke opp og bakke ned  
slåss mot drager og vindmøller 
tull og troll  

Underveis er det en fare for at 
jeg glemmer hensikten med vandringen    
glemmer det som er så uoppnåelig 


Men så endrer min tanke seg  
for jeg ser jo at det jeg ønsker 
og søker henger der fremme 

som et Fata Morgana 
vakkert 
en åpenbaring langt borte 
uoppnåelig 
som jeg likevel ønsker at jeg 
kunne gripe 

Men havet skiller meg fra 
det jeg søker  

Likevel, jeg merker meg 
stedet der fremme 
retningen 
holder blikket  
Selv når hildringen går i oppløsning 
og stormen kommer  
vet jeg hva jeg søker 
hvor jeg skal gå 
så når jeg begynner å gå videre 
skjønner jeg med ett at 
jeg går på vann 

Jeg ønsker det var slik at 
du kunne se meg gå målbevisst 
til jeg når 
hildringens opprinnelige punkt  
blir ett med hildringen 
blir hildringen

Håpe, tro, drømme
Fotografen, Liv Ditlevsen, Stathelle, sier: «Jeg fanget dette vakre fenomenet i Langesund 23.02.2010. Det var et spesielt lys og -12grader. Synes det er ganske fascinerende å se på sånne fenomen. Dette er en luftspeiling eller hildring, altså et optisk fenomen der lysstråler bøyes av og lager et bilde av fjerne objekter. Som i et speil viser luftspeilingen et bilde av noe som er et annet sted.»
Publisert i Dikt, Livet, Uncategorized | Merket med , , , , , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Minner

På tur kommer jeg plutselig over noe jeg må stoppe ved. Her har vi det imaginære, det som forsvinner når jeg går videre – borte for alltid. 

Publisert i Avslapping, Dikt, Høst, Livet, Natur, Tekst på bilde | Merket med , , , , , | Legg igjen en kommentar

Ro, finn ro

Rotur
landgang
tråkke i varme dagers utviskede spor
finne det perfekte sted for tilbakelent nonchalance
bygge en varde
inngravert
Perry satt her

Publisert i Avslapping, Dikt, Fritid, Høst, Livsstil, Natur | Merket med , , , , , | Legg igjen en kommentar

Tålmodighet

Bilde | Postet den by | Merket med , , , , | Legg igjen en kommentar

Myllarguten

Under mitt tidligere noterte besøk i Rualand i høst, vanket det også et besøk rundt kirken i Rauland. Den ligger ikke mange meterne fra Totak, starten av Telemarksvassdraget. 

Det er tydelig at kirkegården har fungert lenge, det ser en på de mange gamle, nærmest høyfjellsmosegrodde gravsteinene. 

Jeg kjente et par av navnene, for eksempel Dyre Vaa (billedhugger og maler, død 1980)  og Myllarguten. Jeg hadde selvsagt hørt om Myllarguten, men visste ikke stort om ham. Han er  født i Sauherad i 1801, død 1872. 

Myllarguten ble viden kjent for sitt felespill, men jeg syns det var moro å lese om den første læretiden hans. På Wikipedia står det at “Han pleide å stjele seg til å prøve farens fele når Augund (faren) var ute. Så lenge faren var hjemme, våget han seg ikke nær fela, han var nok redd juling. En dag kom faren uventa hjem fra kverna og hørte felelåt inne, og det låt ganske godt. Gunhild tok fela fra gutten med det samme Augund kom inn. «Kven va`det som spela?» spurde Augund. «Dæ va`ingen, dæ», svarte Gunhild. Jo, Augund hadde hørt felelåt. «Eg konn` høyre de va` ein som konne spela au», sa han. Da måtte Gunhild fram med sannheten. «Ja, dæ va gutongen som grein etter fela; å så fekk`n o litt». Fra da av fikk han spille som han ville”.  

De siste årene bodde han i Arabygdi lengst vest og ved “starten” av Totakvann, Og som du forstår, gravlagt på kirkegården ved Rauland kyrkje. 

På gravsteinen står:

“Møllarguten” 
død 1872
Han vandred om i Dal og paa Fjeld 
og lyttet til Fossens Dur 
til Nökkespellet i sene Kvæld 
og Hulderens lokkende Lur 
Og al den bundne Drömmende Sang 
der slumred i Fjeld og Ur 
han vakte til Liv i sin Feles Klang 
et Barn av sitt Lands Natur 
————–
Yndere af hans Kunst reiste ham
dette minde  

Publisert i Historie, Kommentarer, Livet, Sitater | Merket med , , , , , , , , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Kamera på høstfjellet

Jeg kikket gjennom noen bilder fra siste halvpart av september 

og ble bare slått av kameraets fantastiske automatikk 

som på en så overbevisende måte har tatt vare på øyeblikkets ro 

fra det nære der oppe på fjellet 

til nettopp fjellene som langt ute i det fjerne siger ned i blåningom   

der rommets blågrå uendelighet stiger opp og opp

så jeg skjønner at fotografen måtte heve hodet

bøye det langt bakover for undrende å feste blikket i senit 

det innbilte punktet langt der ute 

som på sin side fester blikket på fotografen 

stående der og nyter høstens røde, visne farger 

som minner om det som var 

det forgjengelige 

mens det totalt stille, blanke vannet speiler den nettopp nevnte himmelen  

den uforgjengelige 

av og til skjult bak skyene 

men her vist i den nesten perfekte åpenbaring 

For en gave å ha et slikt kamera 

Publisert i Dikt, Fritid, Høst, Natur | Merket med , , , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

«Mafiadamen»

Jeg fikk lyst til å kommentere et bilde som jeg så på Den Glade Fotoamatør på FB et motiv som satte meg inn i en scene fra en mafiafilm fra -30 tallet
en svært gammel, sort bil ute i mørket

En ser de runde frontlyktene
og mellom dem en sortkledd kvinne oppkledd for å fremstå som vakker stående med blikket i min retning

der hodet og kroppen er lett lutende, hengslete, mot høyre uten at den tøffe holdningen virker overbevisende på meg slik at jeg vil beskrive hennes positur som påtatt tøff

Dersom du vil fremstå som tøff og ønsker å gjøre inntrykk på meg
skal ikke holdningen din vise at du er uinteressert at det er likegyldig for deg hva jeg mener om deg men rette deg opp i ryggen heve hodet
se på meg og vise at du virkelig er kona til Al Capone

Men jeg kan jo ikke kommentere det slik på Den glade fotoamatør
Fotografen vil bli skuffet over at jeg ikke ble overbevist til tross for hans anstrengelser med å arrangere motivet
og jeg føler at jeg ikke en gang har rett til å si det
Jeg er jo ikke profesjonell fotograf Ikke fotoamatør heller
tror jeg

Publisert i Historie, Kommentarer, Kunst, Kvinner | Merket med , , , , | Legg igjen en kommentar

Høst – 84 ord

Her skal du få et tips til fokusplassering

nå som vi har passert høstjevndøgn  

dette tidspunktet i vår årlige tidsregning da natt og dag er like lange 

da det går opp for oss at sommeren er over 

at det er på tide å tenke på hagemøblene 

at de skal stuves bort 

gjemmes 

liksom meg selv 

som kommer til å sitte bak vegger og dører  

og vente 

vente at temperaturen skal krype nedover  

snøen skal komme 

solen nok en gang stige    

Men jeg skal ikke bare vente 

Jeg skal leve   

Publisert i Dikt, Høst, Livet, Livsvisdom | Merket med , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Raulandsfjella

På Raulands toppar 

eg ser so vide 

når stega stoppar 

ser flekkar kvide 

dei ligg og smeltar 

men ikkje nok

Snart kjem han, snjoen 

og kvar ein topp 

fengje eitt kvitt lokk

– 

Flekkar kvide

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Perfekt, eller ikke

Dersom det finnes to slags mennesker
Hvem er størst

den perfekte, som mener en skal leve sine liv uten å å tråkke feil

eller den som ikke er perfekt og innrømmer det
og i tillegg ber om tilgivelse

———————————————————————-

Her ble jeg inspirert av Trond Giske saken. Trond Giske måtte i forbindelse med MeToo-saken i 2015 trekke seg som nestleder i AP. Han ba den gang om unnskyldning for sin oppførsel iht anklager fra kvinner.

Da han stilte seg til disposisjon i 2020 for APs fylkeslag i Trøndelag, kom det opp nye ting, og han fant at han trakk seg fra eventuelle verv han kunne blitt valgt til.

Publisert i Historie, Kommentarer, Kvinner, Livet, Samfunn | Merket med , , , , | Legg igjen en kommentar

Stille dybde

.

Dagene går
ruller frem på slake dønninger
under stille
speilblank flate

Hen fremstår rolig
men hvorfor ikke anta dybder som du aldri vil få del i
selv om du skulle dykke
lete med lykten fra ditt livs lodd

Fordi du aner dette
spør du hen om du kan kaste en stein ut i dypets speil
hvorpå den stille flate brytes
skaper bølger
mens spørsmålet synker
og du ikke vet om den skjulte sannhet berøres i dykket

Uten berøring Ingen endring

Dagene går
ruller frem på slake dønninger
under stille
speilblank flate

Publisert i Dikt, Livet, Livsvisdom, Natur | Merket med , , , , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Prinsesse Kristina Håkonsdatter

Kong Håkon Håkonssons datter, Kristina, ble i 1258 giftet bort til prins Felipe, bror av den spanske kong Alfonso X. I boken Spania av Arnt Stefansen sies det:

“I den norske nasjonalromantikken ble Kristinas liv i Spania fremstilt som svært tragisk, og det hevdes at hun døde av lengsel etter sitt kjære fedreland.”

Heldige meg som fikk lov å returnere til nord da det røynte på som verst under Korona Covid 19 pandemien.

Publisert i Ekteskap, Helse, Historie, Kvinner, Livet, Samfunn, Sitater | Merket med , , , , , , , , , , | Legg igjen en kommentar