Raulandsfjella

På Raulands toppar 

eg ser so vide 

når stega stoppar 

ser flekkar kvide 

dei ligg og smeltar 

men ikkje nok

Snart kjem han, snjoen 

og kvar ein topp 

fengje eitt kvitt lokk

– 

Flekkar kvide

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Perfekt, eller ikke

Dersom det finnes to slags mennesker
Hvem er størst

den perfekte, som mener en skal leve sine liv uten å å tråkke feil

eller den som ikke er perfekt og innrømmer det
og i tillegg ber om tilgivelse

———————————————————————-

Her ble jeg inspirert av Trond Giske saken. Trond Giske måtte i forbindelse med MeToo-saken i 2015 trekke seg som nestleder i AP. Han ba den gang om unnskyldning for sin oppførsel iht anklager fra kvinner.

Da han stilte seg til disposisjon i 2020 for APs fylkeslag i Trøndelag, kom det opp nye ting, og han fant at han trakk seg fra eventuelle verv han kunne blitt valgt til.

Publisert i Historie, Kommentarer, Kvinner, Livet, Samfunn | Merket med , , , , | Legg igjen en kommentar

Stille dybde

.

Dagene går
ruller frem på slake dønninger
under stille
speilblank flate

Hen fremstår rolig
men hvorfor ikke anta dybder som du aldri vil få del i
selv om du skulle dykke
lete med lykten fra ditt livs lodd

Fordi du aner dette
spør du hen om du kan kaste en stein ut i dypets speil
hvorpå den stille flate brytes
skaper bølger
mens spørsmålet synker
og du ikke vet om den skjulte sannhet berøres i dykket

Uten berøring Ingen endring

Dagene går
ruller frem på slake dønninger
under stille
speilblank flate

Publisert i Dikt, Livet, Livsvisdom, Natur | Merket med , , , , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Prinsesse Kristina Håkonsdatter

Kong Håkon Håkonssons datter, Kristina, ble i 1258 giftet bort til prins Felipe, bror av den spanske kong Alfonso X. I boken Spania av Arnt Stefansen sies det:

“I den norske nasjonalromantikken ble Kristinas liv i Spania fremstilt som svært tragisk, og det hevdes at hun døde av lengsel etter sitt kjære fedreland.”

Heldige meg som fikk lov å returnere til nord da det røynte på som verst under Korona Covid 19 pandemien.

Publisert i Ekteskap, Helse, Historie, Kvinner, Livet, Samfunn, Sitater | Merket med , , , , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Minner for den fjerne fremtid.

.

I 2007 var jeg i Kirkenes og fikk besøke mormor og bestefars gravsted. Jeg var i byen sammen med mine søskenbarn Marion og Torgeir i forbindelse med et arveskifte.   

Før vi dro fra huset der besteforeldrene våre hadde bodd i alle år, plukket vi med oss to små steiner fra grusgangen foran huset. Ved graven hadde vi et minnenes øyeblikk der vi også la fra oss de to små steinene. Tanken var at steinene vil ligge der i alle år som en symbolsk link mellom huset deres og gravplassen. Sannsynligvis vil de ligge der lenger enn gravstøtten. 

Jeg kom til å tenke på denne episoden da jeg leste om Emilio Segré (se bloggen min 26. juli). Han var den første som eksperimentelt bekreftet grunnstoffet technetium (1937). Da krigen var over, dro han til sin fars gravsted og strødde en liten mengde technetium over graven, og sa senere: “Radioaktiviteten var forsvinnende liten, men halveringstiden på hundretusenvis av år vil vare lenger enn noe monument jeg hadde råd til.” (ref. David Bodanis). 

Det spørs om ikke Marions, Torgeirs og Perrys minneshandling varer ut over halveringstiden til Segrés technetium. Men ved tidens fylde vil det sannsynligvis ikke være noen som spør hva de to steinene gjør akkurat der tett inntil hverandre. 

.

.

Publisert i Ekteskap, Historie, Kommentarer, Livet, Livsvisdom, Natur, Sitater, Vennskap, Vitenskap | Merket med , , , , , , , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Når penger bøyer ryggen

Når penger betyr mer enn en rak rygg: 

Fra boken E… av David Bodanis: I 1938 hadde den italienske flyktningen Emilio Segré fått en stilling til 300 dollar måneden på laboratoriet til Ernest Lawrence. Det var et lykketreff for Segré, som var jødisk, for hvis han og hans unge kone måtte reise tilbake til Italia, ville det ikke lenger være noen mulighet for å arbeide ved et universitet. Dessuten var det stor fare for at de ville bli overlatt til tyskerne, og – slik det hadde skjedd med mange av slektningene deres – barna deres ville kanskje bli drept. Segré husket hva Lawrence gjorde:

“I juli 1939 spurte Lawrence, som på det tidspunktet måtte ha skjønt min situasjon, meg om jeg kunne reise tilbake til Palermo. Jeg svarte ved å fortelle ham sannheten, og han skjøt øyeblikkelig inn: “Men hvorfor skulle jeg da betale deg 300 dollar måneden? Fra nå av vil jeg gi deg 116 dollar”. Jeg var målløs, og selv nå, så mange år etterpå, fatter jeg ikke at han ikke et sekund tenkte på hva slags inntrykk han gjorde.” 

Publisert i Historie, Kommentarer, Sitater, Vitenskap | Merket med , , , , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Snakke om gamle dager

.

.

Jeg leser denne boken av David Bodanis om formelen e=… Det er ikke snakk om å bli fort ferdig med den. Jeg stopper gjerne opp og funderer litt. For eksempel om forholdet mellom to venner og kolleger som diskuterte fag frem til avslutningen på den enes delprosjekt. Årene går, de møtes igjen og Bodanis skriver: “ De kan snakke om gamle dager når de er sammen, men entusiasmen er krampaktig, selv om ingen av dem vil innrømme det.” 

Tankevekkende, tenker jeg. Deretter at det kanskje 

handler om å vokse 
senere velge 

om det ene blir prioritert 
blir noe annet valgt bort 

og det tar seg bedre ut om en annen setter deg høyt 
heller enn at du selv klatrer    

for den du mener setter deg på en pidestall
har valgt å bli stående    

Men, våkne fra din selvvurderte posisjon 
er det mulig at den er en illusjon?  

for hvorfor la deg bli hevet
og stående   
ikke gripe og trekke til deg den hånden som

skjøv

deg

opp

.

.

.

Publisert i Historie, Kommentarer, Livsvisdom, Sitater, Vennskap, Vitenskap | Merket med , , , , , | Legg igjen en kommentar

Den skjulte skatten

Jeg har av og til tenkt på dette å ha en skatt som ingen andre vet om, å vite noe som ingen andre vet. Det vil si, det ligger oppe i dagen, men forståsegpåerne har ikke fått det med seg. 

Jeg tenkte på dette da jeg leste om fysikken på 1700-tallet. Emilie de Breteuil, etter hvert gift og fikk navnet Emilie du Chatelet, var en rik, fransk kvinne som fant en tankens likesinnede i Voltaire. Begge ønsket politisk reform og ville gjerne fremme vitenskapens sak. Hun bygde opp et vitenskapssenter med et profesjonelt laboratorium, forsket og skrev.  

Og her er vi der mitt tankespinn startet: Hun moret seg over at den nye generasjonen hoffolk i Versailles ingen anelse hadde om at hun var en av Europas ledende tolkere av moderne fysikk.

Selv om hun hadde åpnet lokket til skattekisten, var det ikke alle som ville kikke oppi, men selv visste hun hvilken skatt hun hadde funnet frem til. 

Som det skjedde med van Gogh (han fikk solgt ett maleri mens han levde), kom anerkjennelsen av arbeidet etter hennes død. Men i motsetning til hans ry som med tiden ble forsterket, fikk hun et glemselens slør over seg etter hvert som flere av fysikkens hemmeligheter ble avdektket og la seg over hennes fundament. 

Kanskje er det slik at skatten øker i verdi dersom den får ligge. Men eieren har kanskje størst utbytte av den ved å realisere den i dag.

Publisert i Fin Form | Merket med , , , , , | Legg igjen en kommentar

Ord fra hjertet?

.

Velkommen

Følelse 

Alt har vært sagt før   

skrevet 
sunget 
sagt og
sukket 

Ropt 
bedt 
hylt og
hulket 

Fra hjertet? 

.

.

Publisert i Dikt, Fin Form, Kunst, Livet | Merket med , , | Legg igjen en kommentar

Fysakkens formel

x

x X x

Du har ikke tid til å reflektere over det du leser i det som følger, så jeg skal gi deg noe å henge tankene på i starten. Har du hatt en drøm om å gjøre noe som du vil huskes for? Noe banebrytende og imponerende, som for eksempel Albert Einstein fikk oppleve.

Stephen Hawking blir også husket for sin del og drømte for øvrig om at mennesket skulle komme frem til en altomfattende fysikkens formel for vår tilværelse.

Moses fikk sin opplevelse på fjellet og returnerte til sivilisasjonen med de berømte steintavlene, og

Archimedes kom plutselig med sitt berømte utrop og gjorde et hopp ut av badekaret som hadde flommet over da han satte seg oppi. Alt dette hadde jeg i bakhodet da jeg

… var på toppen

i mørket

hevet hodet mot stjernene 

så ut over Melkeveien 

og forbi 

gjennom stjernehoper 

galakser 

ut mot universets ukjente grense 



Da mine øyne ikke nådde lenger   

lot jeg øyelokkene falle     

og med mitt indre blikk dro jeg videre ut 

til et sted som til denne dag har vært uoppnåelig for mennesket   



Jeg var i den ytterste uendelighet 

kanskje i den syvende himmel 

og uten tanke på hva det betyr 

ropte jeg 

ArchiReka 



I samme øyeblikk åpnet jeg øynene 

og i lyset av stjernene fant jeg en flat stein 

der jeg med min skarpe penn graverte inn 

den veien mennesket skal gå



for å finne 

den ultimate motivasjon 

for enhver situasjon



graverte inn

formelen

for

fremgang

fred og

fienders

forsoning

som menneskeheten i alle år har søkt   

men ikke får del i 

før en leser og tolker  

de steinharde fakta i  

Fysakkens formel 



Men idet lyset overtok for natten og stjernene tonet bort en etter en 

forsvant også steinen for meg 

og med det den velfortjente anerkjennelsen som ventet der framme


Perry 16.5.2020

x X x

x

Publisert i Dikt, Livet, Natur, Samfunn, Vitenskap | Merket med , , , , , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Windsorknuten

Jeg er vel ikke akkurat perfekt 
likevel søker jeg nettopp det 
skulle jeg ønske jeg kunne si
i hvert fall ved  enkelte situasjoner eller anledninger 
for eksempel når jeg opp gjennom alle år har skullet velge slips 
der utvelgelsen skjer ved at jeg plukker ut to med passende farge og mønster  
og lar konas selvaktelse øke ved å la henne komme med sitt forslag til valg  
mens jeg føler at jeg med full frihet tar avgjørelsen     
som likevel ikke er noe verdt om ikke også slipsknuten er av ypperste slag  
fyldig og symmetrisk  
et ufravikelig krav jeg har hatt i alle år   
oppfylt i den knuten som jeg lærte å knytte selv ved å følge anvisningen i Vi Menn     
Windsorknuten 
gjort kjent av  
Edward Albert Christian George Andrew Patrick David Windsor  
født 23. juni 1894 på White Lodge i Richmond upon Thames i England  
død 28. mai 1972 i Paris, Frankrike  
konge av Storbritannia, Irland, samveldelandene og 
keiser av India fra 20. januar 1936 til han 
abdiserte den 11. desember samme år 
fordi han ville gifte seg med den amerikanske Mrs. Wallis Warfield Simpson som han i flere år hadde hatt en offentlig, men likevel hemmelig forbindelse med, som Edvard ønsket å legalisere, noe som støtte på forbitret motstand fra kirken og det konservative parti.  
Hans offisielle tittel som regjerende konge var 
Edward the Eighth, by the Grace of God, of Great Britain, Ireland and the British Dominions beyond the Seas, King, Defender of the Faith, Emperor of India. 
Etter abdiseringen fikk han tittelen 
Hertug av Windsor 
som gjorde den kjent: 
Windsor-knuten 

Den perfekte  

…………………………Noe av faktainformasjonen: Wikipedia og Store norske leksikon  
Publisert i Avslapping, Høytider, Historie, Livsstil, Livsvisdom | Merket med , , , , | Legg igjen en kommentar

Karantenerapport dag 10

Det er fredag. Må prøve å variere dagene litt. Derfor (eller fordi det er fredag?) forandret jeg litt på frokostmenyen. Det ble kaffe og knekkebrød. Pålegget var brunost toppet med et godt lag honning. Honning skal jo være så sunt, og i kombinasjon med brunost er det en smaksmessig højdare. Pålegget må bestå av nok honning så den kan smøre smaksløkene med sin bismak og på den måten få sitt anticorona-belegg

Nedlagte, forlatte bikuber

Honningen fortjener et eget avsnitt. Den er produsert av bier i min egen gate, de bor i kuber nederst i Bratten terrasse der den erfarne kube-eieren samler og slynger den nydeligste honning. Med tanke på at biene kan fly flere kilometer på sin jakt etter nektar, er det klart de har vært innom min hageflekk også. Det setter en ekstra spiss på honningfrokosten.

Ta vare på biene.

Publisert i Arbeid, Fritid, Helse, Mat, Natur | Merket med , , , , , , , , , , | Legg igjen en kommentar