Jeg har tenkt på dette at
jeg burde ha et ideal
noe jeg kan strekke meg etter
noe jeg ønsker
ønsker å gjøre
være
Men hvor er realismen
i å prøve å nå det som billedlig talt
er så langt borte
så høyt oppe
Kanskje er det bare å legge tanken
til side
fortsette vandringen på veien
krokete og rett
bakke opp og bakke ned
slåss mot drager og vindmøller
tull og troll
Underveis er det en fare for at
jeg glemmer hensikten med vandringen
glemmer det som er så uoppnåelig
Men så endrer min tanke seg
for jeg ser jo at det jeg ønsker
og søker henger der fremme
som et Fata Morgana
vakkert
en åpenbaring langt borte
uoppnåelig
som jeg likevel ønsker at jeg
kunne gripe
Men havet skiller meg fra
det jeg søker
Likevel, jeg merker meg
stedet der fremme
retningen
holder blikket
Selv når hildringen går i oppløsning
og stormen kommer
vet jeg hva jeg søker
hvor jeg skal gå
så når jeg begynner å gå videre
skjønner jeg med ett at
jeg går på vann
Jeg ønsker det var slik at
du kunne se meg gå målbevisst
til jeg når
hildringens opprinnelige punkt
blir ett med hildringen
blir hildringen
Håpe, tro, drømme
Fotografen, Liv Ditlevsen, Stathelle, sier: «Jeg fanget dette vakre fenomenet i Langesund 23.02.2010. Det var et spesielt lys og -12grader. Synes det er ganske fascinerende å se på sånne fenomen. Dette er en luftspeiling eller hildring, altså et optisk fenomen der lysstråler bøyes av og lager et bilde av fjerne objekter. Som i et speil viser luftspeilingen et bilde av noe som er et annet sted.»
Under mitt tidligere noterte besøk i Rualand i høst, vanket det også et besøk rundt kirken i Rauland. Den ligger ikke mange meterne fra Totak, starten av Telemarksvassdraget.
Det er tydelig at kirkegården har fungert lenge, det ser en på de mange gamle, nærmest høyfjellsmosegrodde gravsteinene.
Jeg kjente et par av navnene, for eksempel Dyre Vaa (billedhugger og maler, død 1980) og Myllarguten. Jeg hadde selvsagt hørt om Myllarguten, men visste ikke stort om ham. Han er født i Sauherad i 1801, død 1872.
Myllarguten ble viden kjent for sitt felespill, men jeg syns det var moro å lese om den første læretiden hans. På Wikipedia står det at “Han pleide å stjele seg til å prøve farens fele når Augund (faren) var ute. Så lenge faren var hjemme, våget han seg ikke nær fela, han var nok redd juling. En dag kom faren uventa hjem fra kverna og hørte felelåt inne, og det låt ganske godt. Gunhild tok fela fra gutten med det samme Augund kom inn. «Kven va`det som spela?» spurde Augund. «Dæ va`ingen, dæ», svarte Gunhild. Jo, Augund hadde hørt felelåt. «Eg konn` høyre de va` ein som konne spela au», sa han. Da måtte Gunhild fram med sannheten. «Ja, dæ va gutongen som grein etter fela; å så fekk`n o litt». Fra da av fikk han spille som han ville”.
De siste årene bodde han i Arabygdi lengst vest og ved “starten” av Totakvann, Og som du forstår, gravlagt på kirkegården ved Rauland kyrkje.
På gravsteinen står:
“Møllarguten” død 1872 Han vandred om i Dal og paa Fjeld og lyttet til Fossens Dur til Nökkespellet i sene Kvæld og Hulderens lokkende Lur Og al den bundne Drömmende Sang der slumred i Fjeld og Ur han vakte til Liv i sin Feles Klang et Barn av sitt Lands Natur ————– Yndere af hans Kunst reiste ham dette minde
Jeg fikk lyst til å kommentere et bilde som jeg så på Den Glade Fotoamatør på FB
et motiv som satte meg inn i en scene fra en mafiafilm fra -30 tallet
en svært gammel, sort bil
ute i mørket
En ser de runde frontlyktene
og mellom dem en sortkledd kvinne
oppkledd for å fremstå som vakker
stående med blikket i min retning
der hodet og kroppen er lett lutende, hengslete, mot høyre
uten at den tøffe holdningen virker overbevisende på meg
slik at jeg vil beskrive hennes positur som påtatt tøff
Dersom du vil fremstå som tøff
og ønsker å gjøre inntrykk på meg
skal ikke holdningen din vise at du er uinteressert
at det er likegyldig for deg hva jeg mener om deg
men rette deg opp i ryggen
heve hodet
se på meg og
vise at du virkelig er kona til Al Capone
Men jeg kan jo ikke kommentere det slik på Den glade fotoamatør
Fotografen vil bli skuffet over at jeg ikke ble overbevist til tross for hans anstrengelser med å arrangere motivet
og jeg føler at jeg ikke en gang har rett til å si det
Jeg er jo ikke profesjonell fotograf
Ikke fotoamatør heller
tror jeg
Dersom det finnes to slags mennesker Hvem er størst
den perfekte, som mener en skal leve sine liv uten å å tråkke feil
eller den som ikke er perfekt og innrømmer det og i tillegg ber om tilgivelse
———————————————————————-
Her ble jeg inspirert av Trond Giske saken. Trond Giske måtte i forbindelse med MeToo-saken i 2015 trekke seg som nestleder i AP. Han ba den gang om unnskyldning for sin oppførsel iht anklager fra kvinner.
Da han stilte seg til disposisjon i 2020 for APs fylkeslag i Trøndelag, kom det opp nye ting, og han fant at han trakk seg fra eventuelle verv han kunne blitt valgt til.
Dagene går ruller frem på slake dønninger under stille speilblank flate
Hen fremstår rolig men hvorfor ikke anta dybder som du aldri vil få del i selv om du skulle dykke lete med lykten fra ditt livs lodd
Fordi du aner dette spør du hen om du kan kaste en stein ut i dypets speil hvorpå den stille flate brytes skaper bølger mens spørsmålet synker og du ikke vet om den skjulte sannhet berøres i dykket
Uten berøring Ingen endring
Dagene går ruller frem på slake dønninger under stille speilblank flate
Kong Håkon Håkonssons datter, Kristina, ble i 1258 giftet bort til prins Felipe, bror av den spanske kong Alfonso X. I boken Spania av Arnt Stefansen sies det:
“I den norske nasjonalromantikken ble Kristinas liv i Spania fremstilt som svært tragisk, og det hevdes at hun døde av lengsel etter sitt kjære fedreland.”
Heldige meg som fikk lov å returnere til nord da det røynte på som verst under Korona Covid 19 pandemien.
