Jeg har merket at jeg har sansen både for børs og katedral, livet på vår jord og og troens himmel. Er av og til innom en lyrikkhistorie, og har lyst til å sitere litt om Jens Zetlitz (1761-1821). «Etter studiene i Danmark ble han prest i Stavanger-distriktet og senere i Vest-Telemark. Han ga også ut diktsamlinger, og det er i de mer personlige diktene, ikke i de religiøse, at vi møter hans empati med mennesker som står ham nær, og disse diktene gjør sterkere inntrykk på moderne lesere. Han dyrker og hengivenheten til sine kjære, og i Zetlitz’ verdensbilde er kjærligheten mellom ektefeller og til barna selve den jordiske virkeliggjørelsen av Guds kjærlighet.» Sitat etter Ivar Havnevik: Dikt i Norge.
Godt å lese for en som har vært en familiens mann i alle år.
Slik beskriver Zetlitz situasjonen når Adam får en ved sin side i Paradis (jeg har såvidt modernisert språket):
Til Seier snart falt kampen ut,
Ved Adams barm sank glad hans pike,
Da lød hans første lov* til Gud,
Da fant han skjønt naturens rike**
Og stilte lengsler i hans bryst
Ny ynde*** ga til Eden lyst
* lovprisning
** rikdom
*** Eva var yndig og falt tydelig i smak hos Adam der i Edens hage.
Zetlitz trekker også en parallell mellom Eva og sin kone:
Ja, våren kun er skjønn ved deg
Du Slet og Dal og Høi oppliver
Du gjør hver Møie let for meg
Og Braaden* fra min Kummer river
Ved deg jeg føler, ser og tror
At Gud er kjærlig, vis og stor.
* brodden
Enig med presten Zetlitz.
PerryS Plass 