Kamera på høstfjellet

Jeg kikket gjennom noen bilder fra siste halvpart av september 

og ble bare slått av kameraets fantastiske automatikk 

som på en så overbevisende måte har tatt vare på øyeblikkets ro 

fra det nære der oppe på fjellet 

til nettopp fjellene som langt ute i det fjerne siger ned i blåningom   

der rommets blågrå uendelighet stiger opp og opp

så jeg skjønner at fotografen måtte heve hodet

bøye det langt bakover for undrende å feste blikket i senit 

det innbilte punktet langt der ute 

som på sin side fester blikket på fotografen 

stående der og nyter høstens røde, visne farger 

som minner om det som var 

det forgjengelige 

mens det totalt stille, blanke vannet speiler den nettopp nevnte himmelen  

den uforgjengelige 

av og til skjult bak skyene 

men her vist i den nesten perfekte åpenbaring 

For en gave å ha et slikt kamera 

Om PyS

Living in Norway. As alternative stays in Spain.
Dette innlegget ble publisert i Dikt, Fritid, Høst, Natur og merket med , , , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

Velkommen til å kommentere.

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..