Jeg har tenkt på dette at
jeg burde ha et ideal
noe jeg kan strekke meg etter
noe jeg ønsker
ønsker å gjøre
være
Men hvor er realismen
i å prøve å nå det som billedlig talt
er så langt borte
så høyt oppe
Kanskje er det bare å legge tanken
til side
fortsette vandringen på veien
krokete og rett
bakke opp og bakke ned
slåss mot drager og vindmøller
tull og troll
Underveis er det en fare for at
jeg glemmer hensikten med vandringen
glemmer det som er så uoppnåelig
Men så endrer min tanke seg
for jeg ser jo at det jeg ønsker
og søker henger der fremme
som et Fata Morgana
vakkert
en åpenbaring langt borte
uoppnåelig
som jeg likevel ønsker at jeg
kunne gripe
Men havet skiller meg fra
det jeg søker
Likevel, jeg merker meg
stedet der fremme
retningen
holder blikket
Selv når hildringen går i oppløsning
og stormen kommer
vet jeg hva jeg søker
hvor jeg skal gå
så når jeg begynner å gå videre
skjønner jeg med ett at
jeg går på vann
Jeg ønsker det var slik at
du kunne se meg gå målbevisst
til jeg når
hildringens opprinnelige punkt
blir ett med hildringen
blir hildringen
Håpe, tro, drømme
Fotografen, Liv Ditlevsen, Stathelle, sier: «Jeg fanget dette vakre fenomenet i Langesund 23.02.2010. Det var et spesielt lys og -12grader. Synes det er ganske fascinerende å se på sånne fenomen. Dette er en luftspeiling eller hildring, altså et optisk fenomen der lysstråler bøyes av og lager et bilde av fjerne objekter. Som i et speil viser luftspeilingen et bilde av noe som er et annet sted.»
