Jeg lever med denne mangelen på tanker
deilig befriende
ansvarsfraskrivende
men så - en gryende følelse
og det går opp for meg at jeg funderer
i min egen elendighets umerkelige letthet
Så viser det seg at tenketanken kan åpnes
tanketråder tvinnes
og jeg går løs på de hullete sokkene slik
som de ved tidenes morgen ble stoppet
av de ansvarlige, rettferdighetens mødre
Og sting for sting fletter jeg trådene til
en sterk sammenvevd flate
som tåler alle trykk fra alle kanter
Tenketanken
ansvarliggjørende
befriende
og det går opp for meg at jeg
står i en tåke av lysende endorfiner
La meg kommentere
Det mest behagelige er å være likegyldig,
passiv, godta urettferdigheten mot andre,
om den skulle finnes.
Så kan vi få et inntrykk, bli påført en
tanke som vekker oss fra denne menneskets
elendige likegyldighet.
De hullete sokkene viser vår likegyldighetstilstand,
men vi kan gjenopprette vår verdighet, selv,
ikke basere oss på at rettferdighet skal
opprettes og utføres av andre,
her visualisert ved mor, som den gang vi
var umodne, uansvarlige barn. Den
rettferdigheten jeg slik selv
gjenoppretter, gir meg en indre styrke
som gjør at jeg føler meg uangripelig for
enhver beskyldning om at jeg er likegyldig,
i skriftet mitt forklart ved at
"jeg tåler trykk fra alle kanter".
Dette setter meg fri og gir meg stor glede
(en tåke puster jeg inn, jeg blir lys til
sinns og fylles av gledens gode stoffer,
beskrevet med endorfiner).
Likevel innser jeg at Ibsen hadde rett da
han sa: “Ja, tenke det; ønske det; ville
det med; – men gjøre det!
Nei, det skjønner jeg ikke!”
Om Perry Saevik
Living in Norway. As alternative stays in Spain.
Dette innlegget ble publisert i
Livet,
Livsvisdom,
Sitater og merket med
Ansvar,
Ansvarlig,
Ansvarliggjøre,
Elendighet,
Fundere,
Rettferdighet,
Sammenvevd,
Tanke,
Tanketråd,
Tenke,
Tenketank. Bokmerk
permalenken.
