Kategoriarkiv: Dikt

Stille dybde

Postet den 28. august 2020 by

. Dagene går ruller frem på slake dønninger under stille speilblank flate Hen fremstår rolig men hvorfor ikke anta dybder som du aldri vil få del i selv om du skulle dykke lete med lykten fra ditt livs lodd Fordi … Les videre →

Publisert i Dikt, Livet, Livsvisdom, Natur | Merket med , , , , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Ord fra hjertet?

Postet den 7. juli 2020 by

. Velkommen Følelse  Alt har vært sagt før    skrevet  sunget  sagt og sukket  Ropt bedt hylt og hulket  Fra hjertet?  . .

Publisert i Dikt, Fin Form, Kunst, Livet | Merket med , , | Legg igjen en kommentar

Fysakkens formel

Postet den 16. mai 2020 by

x x X x Du har ikke tid til å reflektere over det du leser i det som følger, så jeg skal gi deg noe å henge tankene på i starten. Har du hatt en drøm om å gjøre noe … Les videre →

Publisert i Dikt, Livet, Natur, Samfunn, Vitenskap | Merket med , , , , , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Karantenerapport dag 3

Postet den 20. mars 2020 by

Det er rart med det du sier høyt, eller i gårsdagens tilfelle: skrev. Som sagt så gjort, heter det. Jeg fylte bøtta med vann og tok med vindusvaskerutstyret. Tre store, høythengende stuevinduer vasket med teleskopstang i tillegg til 7 kjellervinduer. … Les videre →

Publisert i Fin Form, Helse, Kommentarer, Limerick, Livet, Samfunn | Merket med , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Bare vind

Postet den 6. mars 2020 by

6.3.20 Det er skrevet – alt er bare vind  i betydningen luft  tomhet  men når jeg står ute i mørket  og det viser seg å ikke være mørkt fordi jeg ser det lysende punktet høyt der oppe  da griper jeg … Les videre →

Publisert i Dikt, Natur | Merket med , , , , | Legg igjen en kommentar

Kjære Valentine

Postet den 15. februar 2020 by

.Jeg trenger ikke holde hånden dinnår vi går sammennår jeg sitter ved siden av degJeg varmer deg når du er kaldlytter til hjerteslagene dineJeg trenger ikke holde hånden dinmen armen min rundt skuldra di, den får du . . Her … Les videre →

Publisert i Dikt, Ekteskap, Kvinner, Livsvisdom, Vennskap | Merket med , , , , , | Legg igjen en kommentar

Bestige fjell

Postet den 10. januar 2020 by

Jeg liker store ord som at Ikke alle bestiger de indre tinder  Jeg klatrer   noen ganger en rute mer tåpelig enn fornuftig  som likevel gjør at jeg kan finne skatter       Vil du vite hvor langt jeg har kommet  må du … Les videre →

Publisert i Dikt, Livet, Livsvisdom | Legg igjen en kommentar

Stjerne på julekvelden

Postet den 22. desember 2019 by

Undrende kunne vi se lette snøfnugg komme dalende fra skyfri himmelsamtidig som stjernene funklet og blunket der oppe i kveldsmørket en blinking som ga gjenskinn i mange små barneøyne mens de stod og så opp mot himmelen  Det var en viss uenighet … Les videre →

Publisert i Barn, Dikt, Høytider, Jul, Livet, Livsvisdom, Natur | Merket med , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Selvinnsikt

Postet den 7. desember 2019 by

Det var for å eksponere meg selv, bli sett, få applaus. Men det var noen som ikke tok del som så det som ikke var gjort synlig skjønte det jeg selv ikke skjønte Det skjønte jeg skulle du ha sagt

Publisert i Dikt, Livsvisdom | Merket med , | Legg igjen en kommentar

Å sette spor

Postet den 1. november 2019 by

Jeg vet jeg har satt spor i sand men jeg ønsket nok helst å lage avtrykk som varte for eksempel da jeg var både Omsorgsfull Raus og Dristig ORD for når var jeg omsorgsfull om ikke for å få noe … Les videre →

Publisert i Dikt, Livet, Livsvisdom | Merket med , , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

September flight

Postet den 27. september 2019 by

September  ganske grønn plen og bladverk ennå Europris har julepynt til salgs allerede  Fuglene flyrmen ikke sydover ennå  Om noen år finner de ut at ordet vinter har fått en mildere betydning  og de overvintrer slik som oss i nord   for hverken fuglene eller jeg vil bruke … Les videre →

Publisert i Dikt, Høst, Livsvisdom, Natur, Transport, Vinter | Merket med , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Observatører fra rommet

Postet den 17. august 2019 by

De fremmede ute i rommet studerer oss mennesker på jord de syns vi er veldig langt kommet når de tolker våre handlinger og ord  Beundringen er uten ende når de ser at her fortsatt er liv tross de mektiges hang til å sende raketter og … Les videre →

Publisert i Dikt, Kommentarer, Livet, Samfunn | Merket med , , | Legg igjen en kommentar