Konstruerte tåkedotter

Ordene under er en følge av en lett irritasjon over ordbruk som jeg kan registrere hos enkelte diktere eller skribenter, der ord brukes til å heve seg over den almene hop. Det følgende er et forsøk på å slå tilbake:

En kan kombinere ord
så de gir mening
men også gjemme dem
i konstruerte tåkedotter
dulgt svevende i skumringens skygger
der realitetene i det påtatt pompøse utrykk
ufrivillig avdekkes
ettersom morgenrødens glød
damper dotten

mai 2012 . . . . . . . . . . . . . .

.

Jeg fikk lyst til å komme med en forklaring av dette diktet. I sin natur var det tåkete. Rekkefølgen er: Diktet først, deretter lar vi tåken lette. 
——

“En kan kombinere ord, så de gir mening” 
Vi er nok enige der.


“men også gjemme dem
i konstruerte tåkedotter” 

Her kan vi ha tanker som omskrives i bilder som en må gå på diktskole for å skjønne, tror jeg. Jeg har ikke analysert dikt siden ungdommens skoletid, og du har forståelse for at jeg ikke husker stort av det og ikke har kunnskap til å bruke bilder “riktig”.   


“dulgt svevende i skumringens skygger
der realitetene i det påtatt pompøse uttrykk” 

Tåke i skumringen gjør det hele enda mer utydelig, og dikterens skjulte budskap, gjemt i tåkedotten, blir ennå mer uklart når dikteren begynner å heve seg og benytter briljerende og uforståelige bilder og uttrykk, som for eksempel kan minne om en fugl som bruser med fjærene for å gjøre seg større enn han er. 


“ufrivillig avdekkes
ettersom morgenrødens glød
damper dotten” 

Realitetene avdekkes, dikteren blir avslørt. Han avsløres ufrivillig, har selvsagt ikke noe ønske om at det dulgte, det han har skjult, skal avsløres og at han med det dras ned fra den pidestallen han selv har satt seg på. Det er leseren som avslører ham ved at fiksfakseriet i ord og bilder skrelles bort, og i dette tilfellet: Tåkedotten damper bort når varmen kommer med morgensolen, når lyset går opp for leseren. I det øyeblikket har leseren avslørt at dikteren er en dott. 

Skrevet med fare for å bli avslørt.  


— 29-9-2020 —