Jeg har sagt til kona at jeg tror jeg skal bli kunstner. Dvs, jeg har på en måte praktisert det i mange år, men det har vel ikke blitt sett på som en kunstform. I hvert fall ikke av kona. Og etter hvert som tiden går prøver jeg å perfeksjonere uttrykket, foredle det kan du vel si. La meg røpe med en gang hva jeg har kalt min kunstform: «The Art of Doing Nothing».
Noen vil si at dette er latskap satt i system. Men den som kjenner meg vet at jeg har en kone, og når hun har holdt ut med meg i så mange år, så er det fordi jeg ikke arbeider med å perfeksjonere kunsten hele tiden – bare i ledige stunder – helst på ferie – og den beste anledningen er alltid på stranden.
Jeg trenger fem ting for å få frem det ypperste i mitt uttrykk:
– Fluktstol. Setet må ikke være for høyt over bakken, dvs sanden. Det må være slik at bena kan strekkes fremover på en naturlig og avslappet måte. Ryggstøet må være regulerbart slik at jeg kan sitte eller innta en mer tilbakelent posisjon. Denne siste passer meg perfekt, jeg tror min kropp er skapt for en tilbakelent tilværelse.
– Skyggelue. Luebremmen skygger for solen. Fargen må være mørk slik at ikke lys som kommer under skjermen blir reflektert.
– Solbriller. Sollyset dempes slik at jeg kan lese eller skrive, og blikket mitt skjules.
– Parasoll. Solkrem blir overflødig og gjør det å være på stranden til en nytelse.
– Bok og/eller papir og penn. Boken for avslappende eller lærerik lesing. Papir og penn i tilfelle tanker dukker opp, tanker som bør tas vare på.
Under viser jeg aktuelle posisjoner ved utøvelse av The Art of Doing Nothing. Bildene er tatt for å illustrere og viser ikke de ultimate omgivelser.
The Art of Doing Nothing. Utgangsposisjon
Bildet over viser utgangsposisjonen. Vi ser at setet burde vært lavere, men en får likevel et inntrykk av utførelsen av The Art of Doing Nothing.
The Art of Doing Nothing. Alternativ stilling
Bildet over viser en tilsynelatende mer ressurskrevende og aktiv variant. I denne posisjonen kan tanker som kommer i utgangsstillingen skrives ned. Eller en kan lese. Eller tenk deg denne posisjonen 10 m fra sjøen, med sand mellom tærne og mellom meg og sjøen. Blikket er skjult under bremmen og bak mørke solbriller. Med en bok mellom hendene ser jeg helt ufarlig ut. Men det fine er at blikket meget vel kan være plassert på horisonten langt der ute – eller på det som er eller passerer på stranden foran meg.
The Art of Doing Nothing. Tenksom – eller?
Varianter av det å slappe av. Tanker ved Middelhavets strand dukker jo opp, på denne siden finner du for eksempel tanker og ord jeg har kalt
….. ….. ….. ….. ….. ….. PERRYSA
PerryS Plass 