.
Dagene går
ruller frem på slake dønninger
under stille
speilblank flate
Hen fremstår rolig
men kanskje bør jeg anta dybder som jeg aldri vil få del i
selv om jeg skulle dykke
lete med lykten fra mitt livs lodd
Fordi jeg aner dette
spør jeg om jeg kan kaste en stein ut i dypets speil
og den stille flate brytes
skaper bølger
mens spørsmålet synker
uten at jeg vet om den skjulte sannhet berøres i dypet
Uten berøring – Ingen forandring
Uten åpenhet – Ingen sannhet
Dagene går
ruller frem på slake dønninger
under stille
speilblank flate
.
.
.
.
.
.
16.8.2020 Perry Sævik
.
.
metafor
PerryS Plass 